Sunday, November 27, 2011

Riskremfadesen

Det skal ikke påstås at det faller meg naturlig å lage mat, men jeg liker jo å glede min mann med noe godt hvis jeg kan. Han har lagt sin elsk på riskrem, og selv om jeg i utgangspunktet mener at juleting mister sin magi om man nyter dem når det ikke er jul, så gikk jeg med på at han skulle få riskrem i dag. Riktig så generøs, følte jeg meg.

Min mann skulle lage grøten mens jeg laget middag. Grådig satte han i gang med å lage en svær kasserolle, nok til en uke med riskrem. Jeg burde ha ant uråd og avlyst hele riskremen da det viste seg at han trodde jeg hadde ment at han skulle lage kokt ris. I stedet lot jeg ham helle melk og sukker i risen, i håp om å transformere den til grøt.

Neste utfordring var selve fløtekremen. Siden vi ikke har stavmikser med visp gikk jeg i gang med å vispe for hånd, og vispet for harde livet i flere minutter. Fløten tyknet en anelse, men det var langt fra snakk om noe krem. Jeg spurte min mann om han visste noe om krempisking. Han er oppvokst på den rumenske landsbygden, og vet mye om matvareprodukters opprinnelse. Han foreslo å bruke stavmikseren. Jeg ymtet frempå om at knivblader kanskje kunne ødelegge fløten, men han mente det ville gå bra, så dermed satte jeg i gang. Det så lenge ut til å gjøre susen. Fløten tyknet og ble kremaktig, og vi kunne begge konstatere at det smakte deilig krem. Overraskelsen var derfor stor når jeg rørte litt i kremen med vispen, og bevitnet hvordan den umiddelbart antok flytende form igjen. Jeg gløttet bort på min mann som satt i stuen, men sa ingenting, bare stavmikset den til krem igjen. Med bange anelser målte jeg opp fire desiliter grøt og helte oppi kremen. Jeg rørte den inn og ganske riktig ble det hele sakte men sikkert til en tykk suppe. Litt i villrede tok jeg stavmikseren fatt igjen og tenkte kanskje jeg kunne puffe kremen opp igjen. Et par minutter senere hadde jeg en tyntflytende suppe, og måtte bare innse at alt håp var ute.

Nå må det sies at grøten var under middels god, så det hadde neppe blitt en førsteklasses riskrem uansett. Likevel er nederlaget et faktum, og jeg har ytterligere en fadese å føye til kjøkkenlisten min.

Som et PS til historien kan det nevnes at vi har en utmerket mikser med visp stående og at min mann visste om dette hele tiden. Og som et PPS kan det nevnes at jeg - da jeg skulle begynne å rydde opp etter fadesen - kom borti et krydderglass som falt ned på en flaske rødvin som knustes utover kjøkkengulvet, og da vi drev og tørket opp vinen kom vi borti bollen med riskremsuppe så den veltet ned på gulvet den også. Så stort verre kunne det vel egentlig ikke gå.

2 Comments:

At 8:20 am, Anonymous Beate said...

Hei

eg ler....var d ikkje du som fikk S i heimkunnskap..hmmm.artig lesning hvertfall

klem fra Beate

 
At 9:31 pm, Blogger laila said...

Hehe, antyder du at det ikkje var fortjent..??

 

Post a Comment

Links to this post:

Create a Link

<< Home

En blogg kan være et godt verktøy for en som i litt for stor grad glemmer de små og store tingene som utgjør livet. Dette er min reserve- hukommelse.