Monday, August 20, 2007

Hvordan importere en bil

Selv om jeg innser at byråkrati er et nødvendig onde i et samfunn mener jeg at vedkommende som har designet prosedyren for privat bruktbilimport i Bergen hadde hatt godt av å gjennomføre en 8-10 importer selv. Ikke bare hadde det vært en passende straff for å innføre et så elendig system, men jeg føler meg i tillegg ganske sikker på at han/hun hadde kommet på alternative og mer effektive løsninger allerede etter 1-2 gjennomførte importer.

Tollvesenet holder til langt ute på strandkaien i Bergen. Biltilsynet har lokaler i Fyllingsdalen, som - med trafikklys og enveiskjørte Bergensgater - er 30-40 minutter unna. Prosedyren for privat bilimport er som følger:

1. Gå til Biltilsyn for å hente prøveskilt til bilen.
2. Gå til Tollvesenet for å hente ut bilen, samt betale MVA.
3. Gå til Biltilsyn for å få godkjent bilen. Dette tok av ukjente årsaker ca 1.5 time
3. Gå til Tollvesenet for å betale engangsavgift på bilen
4. Gå i bank for å betale årsavgift - dette kan ikke betales hos Tollvesenet i Bergen, da de ikke samarbeider tilstrekkelig med Tollvesenet sentralt til at dette er gjennomførbart.
5. Ordne forsikring
6. Gå til Biltilsyn for å få skilt på bilen.
7. Gå til Tollvesenet for å bevise at man har fått norske skilt på bilen, slik at man kan få tilbake de italienske skiltene, som det italienske biltilsynet må ha.

Er jeg den eneste som ser forbedringspotensialet her? Med køer, trafikk og et generelt ustresset Biltilsyn var dette ikke gjennomførbart på én arbeidsdag. Jeg deler gladelig mitt effektiviseringsforslag med Biltilsyn og Tollvesen:

Etter punkt 3 sender Biltilsynet elektronisk bildataene til Tollvesenet. Tollvesenet sender tilbake den utregnede engangsavgiften, og Biltilsynet innkrever denne på vegne av Tollvesenet. Dersom Tollvesen sentralt og Tollvesen lokalt i tillegg samarbeider tilstrekkelig til at de også kunne innkrevd årsavgift, kan man faktisk få skilt på bilen på stedet!

Men det hadde kanskje vært for enkelt..?

En blogg kan være et godt verktøy for en som i litt for stor grad glemmer de små og store tingene som utgjør livet. Dette er min reserve- hukommelse.