Saturday, October 08, 2005

Gjenvinning her og der

Jeg kommer fra en familie hvor hensyn til miløjet alltid har hatt en høy prioritet, mest takket være pappa, som er oppvokst på 60-tallet og idealist. Hjemme hos oss kildesorteres det som kildesorteres kan, og plast, glass og hermetikk rengjøres nøye slik det kan leveres i passende gjenvinningsdunk. Den sleipe og illeluktende komposten i hagen er pappas yndlingshobby, og maten må gjennom en streng kontroll før den får komme oppi der. Store matbiter skjæres omhyggelig opp i små terninger. En gang hadde min søster kastet to yoghurtbeger i restavfallet, men morgenen etter stod de skinnende rene på kjøkkenbenken. Ingenting slipper unna pappas gjenvinningslaser. Da han og mamma ennå drev og datet, kastet mamma en epleskrott ut bilvinduet i et uforsiktig øyeblikk. Pappa stakkar, fikk nesten sjokk, og bråstoppet bilen, rygget tilbake og løp ut etter epleskrotten. Tenke seg til å forsøple på den måten!

Selv om vi ungene alltid har forsøkt å se med kritisk blikk på pappas ulike resirkuleringsprosjekter, sier det seg selv at man ikke kommer upåvirket fra en slik oppvekst. Jeg hadde en opprørsk periode i min ungdom hvor jeg spyttet tyggegummi på gaten, men bortsett fra det kan man nok si at kildesortering og forsøplingsfobi ligger dypt forankret i meg. Motviljen slår over meg hvis jeg må kaste melkekartonger i restavfallet og jeg kjenner jeg blir stresset hvis jeg får mye uadressert reklame og ikke har en papirgjenvinningsdunk innen rekkevidde.

I så måte er jeg veldig fornøyd med søppelhåndteringen her i Vado Ligure. Containere for kildesortert avfall finnes over alt, ikke bare ved sentrale returpunkter slik som hjemme. Her er til og med containere for klær, gatelangs! Det går ikke an å pante flasker her, det syntes jeg var litt hårreisende i begynnelsen, men så lenge det er god tilgang på plastcontainere er det jo ikke krise. Det eneste jeg ikke har tilgang til er altså kompost, men siden jeg ennå har pappa sin noe usjarmerende kompost friskt i minne er det ikke noe overveldende savn. Og jeg som hadde fryktet en aldri så liten resirkulerings-kulturkollisjon!

0 Comments:

Post a Comment

<< Home

En blogg kan være et godt verktøy for en som i litt for stor grad glemmer de små og store tingene som utgjør livet. Dette er min reserve- hukommelse.